Kveite
Fiske > Fiske arter
Kveite eller atlantisk kveite (Hippoglossus hippoglossus) tilhører gruppa kveiter og er en flat beinfisk i flyndrefamilien. Arten står oppført som truet på IUCNs rødliste fra 1996, men i Norge ble den etter 2006 nedgradert fra nær truet til livskraftig på Norsk rødliste for arter for 2010, fordi den nasjonale bestanden er økende. Kveitas nærmeste slektning er blåkveita, som tilhører samme biologiske slekt men er som regel mye mindre dimensjoner.
Beskrivelse
Kveita er en saltvannsfisk. Kveita har en flat kropp med begge øynene plassert på høyre side av hodet. Faktisk svømmer fisken med venstre side vendt ned mot bunnen og høyre side opp. På larvestadiet har den først normal kropp, som altså gjennomgår en morfologisk omvandling (også kalt øyevandring eller metamorfosen) når larven utvikles til fisk. Under metamorfosen vil larven legge seg på den ene siden, først som pelagisk larve, og siden nær knyttet til bunnen (kalt bunnslåing). Venstresiden blir bunnsiden (blindsiden) og høyresiden toppsiden (dorsalsiden). Voksne kveiter har en pigmentert overside som kan variere fra grønn-brun til mørk nøttebrun i fargen. Ungfiskene har nærmest hvit blindside, mens eldre individer kan få flekkvise pigmenteringer i lysere grå og lyserøde toner. Den lyse undersiden bidrar til å skille arten klart fra blåkveita, som har mye mørkere pigmentering på undersiden.
Kveita er en rovfisk som lever av å spise annen fisk og annet liv som lever på og langs havbunnen. Den kan bli mer enn tre meter lang og vekten kan overstige 300 kg, men bare hunnkveitene blir normalt tyngre enn 50 kg.Mindre kveiter (opp til cirka 40 kg) regnes som god matfisk.
Kveita lever på ulike dyp (typisk 40–2000 m) i det nordlige Atlanterhavet, avhengig av størrelse og alder. Voksen kveite er en utpreget dypvannsfisk som jakter på føde i alle vannlag, også nær overflaten. Kveita regnes som stedbunden, og gyter ofte innenfor et svært begrenset område. Hunnen kan legge opp mot 7 millioner egg. Gytingen foregår i tidsrommet desember–mai, i dype groper (typisk på 300–700 m dyp) på havbunnen, på kystnære fiskebanker og i fjordene langs kysten. Eggene utvikles først til yngel, og så til larver. Utviklingen fra larve til fisk tar omkring 12 måneder. Arten trives på flat bunn med myke sedimenter, som sand, grus og småstein. Fisken utvikler seg sent og kan bli opp mot 60 år gammel. Hunnene blir sjelden gyteklare før i 8–10-årsalderen, mens hannene gjerne blir kjønnsmodne i 7-årsalderen.