Fiske Arter
Fiske
Piggvar
Piggvar(Psetta maxima) er en flyndrefisk i varfamilien.
Den har en tykk nesten rund kropp, med lengde opp til 1 m og vekt på 25 kg.
Den er vanligvis venstrevridd og ligner på slettvar, men kjennes lett fra denne på at skinnet på den fargede siden (oppsiden) har spredte beinknuter, dessuten er kroppsformen bredere.
Den fargede siden er gråspraglet, blindsiden vanligvis rent hvit bortsett fra noen mørke flekker ved hodet.
Piggvaren lever på sandbunn, helst på forholdsvis grunt vann. Den er mest aktiv om sommeren, om vinteren ligger den mye i ro. Den lever av børsteormer og andre bunndyr.
Piggvaren er utbredt langs det meste av norskekysten.
(kilde wikipedia)
Vis du vil lese hvordan eg fiske Fiske etter Piggvar klikk her
Bilde av piggvar
Slettvar
Slettvar (Scophthalmus rhombus) er en flyndrefisk i varfamilien.
Den blir opptil 75 cm lang og 8 kg. Den ligner på piggvar, men den er smalere, og skinnet på den fargede siden (oversiden) er glatt.
Oversiden er gråspraglete, blindsiden oftest hvit. Som andre medlemmer i varfamilien er den nesten alltid venstrevridd.
Slettvaren finnes fra 5-70 meters dyp. Den lever oftest på sandbunn og føden består av krepsdyr og forskjellige fiskeslag som brisling,hvitting, hyse, sil, sild og øyepål.
Slettvaren er regnet som et utmerket matfisk men er ikke like ettertraktet som piggvaren.
I Norge drives det ikke noe regulært fiske etter arten men en del tas som bifangst.
(Kilde: wikipedia)
Lyr
Lyren kan bli inntil 130 cm lang og 10 kg+.
Den mangler skjeggtråd og er underbitt. Sidelinjen er mørk og tydelig.
Den buer markant nedover under første ryggfinne og dette kan brukes til å skille lyren fra sei som har en rett og lys sidelinje.
Lyren er utbredt nordøst i Atlanterhavet, fra nord i lt Marokko til Finnmark i Norge og lt Island.
Den er mest tallrik rundt De britiske øyer. Lyren er også registrert sør i lt Østersjøen. I Norge finnes den langs hele kysten, men er mest vanlig langs vestlige og sørlige deler.
Lyren finnes fra overflaten og ned mot 200 meters dyp og er bentopelagisk.
Liker seg best over hard bunn gjerne i nærheten av land.
Lyren lever hovedsakelig av andre fisker. Den kan også ta krabber og reker. Lyren samles i stimer i gytetiden. Gytingen skjer om våren eller tidlig på sommeren.
(kilde wikipedia)
Vis du vil lese om hvordan eg Fiske etter Lyr Klikk her
Bilde av Lyr.
Bergnebb
Bergnebb er den minste av leppefiskene.
Den er vanlig fra vestkysten av Sverige, langs norskekysten nord til Nord-Trøndelag og sørover til Marokko.
Den er oransje på farge, og har en karakteristisk prikk ved halerota. Normal størrelse er 10-12 cm.
Bergnebb har vært brukt til å fjerne lus fra laks i oppdrettsanlegg. For at de skal brukes til dette formalet, må munnen være uskadd, og de må derfor fanges med teiner eller lignende, ikke med krok.
På Lista og området omkring kalles bergnebb for strikjette.
Sportsfiskerekorden i Norge 126 g, og ble tatt i Bergen (2006).
(kilde wikipedia)
Vis du vil lese om hvordan eg Fiske etter Bergnebb klikk her
Pigghå
Pigghå (Squalus acanthias) er en haifisk i håfamilien.
Den har en giftig pigg foran på hver av de to ryggfinnene, derav navnet.
Pigghåen er vår vanligste haiart, utbredt langs hele norskekysten. Den lever på dyp ned til 400 m, og opptrer ofte i stimer på flere tusen individer. Den kan bli opptil 120 cm lang, og fanges i dag hovedsakelig på grunn av sitt velsmakende kjøtt.
(kilde wikipedia)
Vis du vil lese om hvordan eg Fiske etter Pigghå klikk her
Bilde av pigghå
Steinbit
Steinbiter (Anarhichadidae) er en gruppe piggfinnefisker. Det finnes tre arter steinbit i Norge, som alle har det karakteristiske brede, runde hodet, stor munn med kraftige tenner, og tykk, seig hud.
De to førstnevnte er gode matfisker:
Gråsteinbit (Anarhichas lupus), opptil 125 cm lang.Inneholder forskjellige gode vitaminer bl.a vitamin A og B12.
Den er blant de faste fiskene som bl.a egner seg godt til å grille (i motsetning til andre fisker som vil dette av pinnen o.l)
Flekksteinbit (Anarhichas minor), opptil 180 cm.
Blåsteinbit (Anarhichas denticulatus), opptil 140 cm.
(kilde wikipedia)
Vis du vil lese om hvordan eg Fiske etter Steinblit klikk her
Bilde av steinbit den er ca 10Kg
Fisket med reke som agn.
Marell
Makrell (Scomber scombrus) er en pelagisk, hurtigsvømmende fisk som om sommeren og utover høsten opptrer i store stimer langs kysten og ute i Skagerrak, Nordsjøen og sørlige Norskehavet.
Unge eksemplarer kalles for pir.
Europa er makrellen inndelt i to hovedbestander; en vest for De britiske øyer og en annen i Nordsjøen og Skagerrak. Makrellen som fiskes i Nordsjøen, Skagerrak og Norskehavet tilhører stort sett den vestlige bestanden
I 1989 ble det tatt ca. 280 000 tonn makrell i dette området, hvorav bare 1 prosent var Nordsjømakrell.
Mot slutten av året vandrer den kjønnsmodne delen av bestanden ut av Nordsjøen og mot gyteområdet vest og sørvest av Irland, der gytingen starter i mars. Fisket foregår hovedsakelig i sommerhalvåret.
Deltakelsen av fartøy varierer fra båter som driver med garn og dorg på kysten, til store havgående snurpere. Makrell er en yndet matfisk.
Vis du vil lese om hvordan eg Fiske etter makrell klikk her
Bilde av makrell
Horngjel
Horngjel (Belone belone), også kalt nebbsild, er en fisk i horngjelfamilien.
Den ligner makrellgjedda, men mangler rygg og gattfinne. Horngjelens knokler er grønne, noe som skyldes det ufarlige vannholdige jernfosfatet vivianittHorngjel kan bli opptil 90 cm med en vekt på ca. 1kg.
Den er vanlig langs fra Nord-Afrikas vestkyst og nord til Trondheimsfjorden, opptrer også i MiddelhavetI Norge er den vanlig langs sørkysten om sommeren når den kommer inn til kyster i mai for å gyte og blir regnet for makrellens forløper. Som makrellen går den i stim, utenfor gytetiden streifer de voksne fritt omkring i det åpne hav i Atlanterhavet og Middelhavet.
(kilde wikipedia)
Vis du vil lese hvordan eg Fiske etter horngjell klikk her
Bilde av horngjel
Torsk
Torsk (Gadus morhua) er den økonomisk viktigaste fisken i torskefamilien.
Han sym langs heile norskekysten, det sørlege Barentshavet, Nordsjøen og Skagerrak.
Det finst to artar: vandrande oseanisk torsk eller norsk-arktisk torsk, også kalla skrei, og meir eller mindre stadbunden kysttorsk. Fiskenamnet er ei samandraging av 'tørrfisk'
Ein har drive torskefiske langs norskekysten sidan steinalderen.
Det er kjent at sjøfarande hadde med seg tørka torsk på lange utferder, og allereie i vikingtida eksporterte nordmenn den tørka fisken til Sør-Europa, særleg til Spania og Italia.
Denne handelen har gått føre seg i over tusen år utan brot, og er fortsatt viktig. Tørrfisken blir i første rekke produsert i Lofoten, der fisket etter gytemoden skrei skjer ved byrjinga av kvart år.
Sidan 1970-talet har torskefisket vore regulert i Noreg for å avverga overfiske, men også før denne tida styrte Lofotloven aktiviteten på innersida av Lofoten.
(kilde wikipedia)
Vis du vil lese om hvordan eg Fiske etter Torsk klikk her
Bilde av torsk
Sild
Sild er en fisk i sildefamilien. Den kan bli opptil 40 cm lang, og har en tett kropp med store blanke skjell og stor kløftet halefinne.
Silda er en utpreget stimfisk, som stort sett lever av plankton, og da hovedsakelig små krepsdyr. Den gyter i februar–mars, når vannet har akkurat passende temperatur og saltholdighet. Den er en av våre viktigste matfisker, med en mengde anvendelsesområder.
Den minste silda (5–10 cm) kalles mussa. Når den blir omkring 1,5 år gammel har den en lengde på ca. 13–19 cm, og kalles bladsild. Etter 2,5–4,5 år er silda voksen (20–30 cm lang), og kalles feitsild. Feitsilda utvikler seg til gyteferdig fisk som gyter i stim, for deretter å vandre ut i havet til et område mellom Island og Spitsbergen.
Vintersildfisket
Vintersildfisket er fiske etter sild (såkalt storsild) som kommer inn til Vestlandskysten for å gyte. En kjenner til dette fiskeriet allerede fra norrøn tid. Silda har kommet, og blitt borte med ujevne mellomrom. Og er, i perioder, blitt fisket helt sør til svenskekysten. I 1940, og flere av krigsårene ble cirka halvparten av silda fanget i Rogaland.
(kilde wikipedia)
Vis du vil lese om hvordan eg Fiske etter sild klikk her
Bilde av sild
